Duo som seirer

(fritt etter "En om dagen"; 11.-12.august)

Duo

Fork. 4,9-10: "Det er bedre å være to enn en; de får god lønn for sitt strev. For om de faller, kan den ene hjelpe den andre opp. Men stakkars den som er alene! Når han faller, har han ingen til å reise seg opp."

Det å leve som en kristen er ingen soloprestasjon. Bibelen vektlegger fellesskap både på det menneskelige og åndelige plan. Vi trenger hverandre. Du trenger støtte for din tro og livsvandring, på samme måte som andre trenger din støtte. Dette gjelder egentlig på alle områder av livet. Gud skapte ikke Adam alene, men gav ham Eva for at han skulle ha en ved sin side som var hans like. Når Jesus sender ut disiplene for å vitne, sender han dem to og to. De skulle støtte hverandre og hjelpe hverandre. Det er Jesus selv som har startet den kristne menighet her på jorda for at vi skulle ha fellesskap samt støtte og hjelpe hverandre. Det å falle kan være så mangt. Det kan være å falle fra Kristi lære fordi vi har vært under feil påvirkning. Det kan handle om moralske fall, hovmod eller egoisme. Vi trenger hverandre både for å trøste og veilede hverandre. Det er Herren som har bestemt at det skal være slik, så da kan vi se at Han ikke ønsker at vi skal være alene. Det er andre krefter som vil skille deg ut av flokken av de troende. Disse kreftene vet at alene blir du svak og blir et lettere bytte for "rovdyr" av mange slag.

1 Pet. 5,8: "Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke."

- som seirer

2. Krøn 20,21-22: Siden rådførte han seg med folket og stilte så opp en flokk av sangere, som skulle love Herren i hellig skrud, mens de drog ut foran den væpnede hæren. De skulle synge: "Pris Herren, for hans miskunn varer evig!" Så snart de stemte i med jubelrop og lovsang, lot Herren en flokk som lå i bakhold, angripe ammonittene og moabittene og mennene fra Se'ir-fjellene som rykket fram mot Juda, og de ble slått.

Israels hærførere samles: Det ser mørkt ut. Fiender er samlet på alle kanter og de venter en god slagplan fra sin leder. "Hvilken plan kan han ha for å få oss ut av denne situasjonen?" tenker de kanskje. Så kommer Josjafat etter samråd med Gud på den geniale planen: Vi sender lovsangsgruppa først så de kan lovprise Herren for Hans miskunnhet.

"Hva er dette for noe? Er det en god militær slagplan?"

Det skulle vise seg at det var den beste slagplanen. Og det er kanskje noe flere av oss har opplevd: Lovsang og lovprisning har løftet oss ut av tungsinn og mørke. Vår fiende vil gjerne at vi skal se ham som en mektig fiende, som har samlet seg mot oss på alle kanter. Han vil at vi skal bli mismodige og gi opp. Ofte ser han mye mektigere ut i vårt sinn og våre tanker, enn han er i virkeligheten. Det er i slike situasjoner vi har noe å lære av Josjafat. "Pris Herren, for Hans miskunn varer evig." Lovprisningen hjelper oss å feste blikket på Herren, i stedet for på fienden. Jesus Kristus har allerede vunnet seier over vår fiende. Lovprisningen hjelper deg se at du er på vinnerlaget!